Stryking av hannfisk før tørrbefruktning. Foto – Else Ravneberg
Plommesekkyngel av storørret fra Randselva. Foto – Bjørn Smith
https://www.ringblad.no/direkte-linje/fisk/tyrifjorden/giftig-fisk-i-fjorden/s/5-45-824740
Prøver av sedimenter i Randselva og grunnen til det gamle fabrikkområdet på Viul viser urovekkende nivået av miljøgifter som kvikksølv og pre-/polyfluorerte forbindelser.
Mattilsynet og Miljødirektoratet har nylig gått ut med advarsel om å spise fisk (spesielt feit fisk) fra vassdraget.
HVEM skal påta seg ansvaret for å rydde opp i svineriet? Forrige eier – Huhtamaki Norway AS? (Brukte store mengder PFAS og kvikksølv i produksjon av pappemballasje med vannavstøtende overflate…) Nåværende eier Quasar Assets Norway AS? (som har/hadde planer om å starte datasenter i fabrikkbygningene på Viul og kjøpte hele greia i oktober 2018?)
Eller AS Viul Tresliperi som iflg Grunnbokutskrift på Kartverket.no solgte området til Quasar?
Hvem eier i så fall AS Viul Tresliperi? Er det ikke et kommunalt aksjeselskap, mon tro? Da har vel kommunene på eiersiden gjennom flere år også et ansvar for den omfattende, og pågående, forurensningen til Randselva og Tyrifjorden?
Vel, her bør politikerne (lokalt, regionalt og nasjonalt) våkne opp!!
Rydd opp i svineriet – én gang for all framtid.
Tyrifjorden vannområde fikk gjennomført gytefisktelling av storørret i Randselva – oktober 2018. En av dykkerne filmet et strekke. Flott gytefisk, noen småfisk og en vakker gjedde (må være lov å si det!)
Film: NORCONSULT – tillatelse gitt til fiskedama Else Ravneberg
Restaurering av bunnsubstrat med ripping:
Ripping er en effektiv metode til å restaurere gyteplasser og oppvekstområder for ungfisk i regulerte elver med egnet bunnsubstrat og sedimenttransport.
Utfordring
I regulerte elver er sedimentdynamikken ofte redusert. Større finsedimentandel og hardpakkete armeringslag er typisk. Dette fører ofte til dårlige gytehabitater, mindre skjul i elvebunnen, dårligere ungfiskhabitater og redusert ungfiskproduksjon.
Løsningen I regulerte elver med grus eller rullestein i elvebunnen som er fortettet (armeringslag), sedimentert ned eller begrodd kan rensing av bunnforholdene være en effektiv måte å gjenskape gyteplasser eller skjul. I rammen av Cedren EnviDorr ble det utviklet en metode for å rense og harve elvebunnen.
Foto: fiskedama Else Ravneberg. Elvebånn i Randselva på Slee mai 2019.
Arbeidet gjennomføres med gravemaskin og «ripper».
Ripperen er en «stålklo» som opprinnelig er utviklet for å rive opp tele (teleripper). Gravemaskinen harver elvebunnen med å trekke ripperen gjennom elvebunnen. Dermed blir armeringslag løsnet, finsediment blir mobilisert og tatt av vannstrømmen, mens rullestein og grus blir liggende – med mye hulrom for fisken innimellom.
Ved ripping etterlignes sedimentdynamikk ved naturlige flommer. I forsøk ble finsedimentet først og fremst transportert til rolige partier (kulper, innsjøer og elvemunnnig) der det var finsedimentbunn fra før og der det det ikke gjorde skade. Men, transport av finsediment bør evalueres og overvåkes når metoden skal anvendes. Ripping krever vedlikehold dersom ikke årsakene til sedimentering og gjengroing fjernes. I forsøk gjort i CEDREN forventes behov for gjentakelsesintervall på 10-20 år. Gjentakelsesintervaller og anvendbarhet av ripping er avhengig av elvemorfologi, sedimenttransport og vannføringsdynamikk. Vedlikeholdsbehovet er mindre i vassdrag med tilstrekkelig store flommer og lav transport av finpartikler (< 1mm), sand og fingrus samt lav eller ingen organisk forurensing.
Bruk
Ripping er brukt i blant annet Aurlandselva, Frafjordelva, Tokkeåni, Apeltunelva, Steinvikbekken.
Potensial
Vektet skjul i elvebunnen (som indikerer habitatforhold for ungfisk av laks og ørret, se CEDRENs håndbok for miljødesign i regulerte vassdrag) kunne mangdobles med metoden.
Hyret inn av Randsfjord Grunneierforening til å snakke om foredelene av tynningsfiske på sik i Randsfjorden. Startet i 2007 etter NIVA fastslo at sik-bestanden i fjorden var forgubbet og overbefolket. Mye liten og mager sik; mye gjeddemark. Pr. 2016 var bestanden kommet opp på nivå med «gamle dager» da det fortsatt var noe kommersielt fiske etter sik i Randsfjorden. Resultater etter 10 år viser:
Bakgrunnen for at man startet med slikt tynningsfiske var for å få ned bestanden av sik slik at den kunne få større gjennomsnittsvekt og ha mindre parasitter i seg.
Det er i perioden 2007 til 2013 tatt opp 135 tonn sik fra Randsfjorden, og tynningsfiske har gitt bedre resultater når det gjelder omfanget av parasitter og gjennomsnittsvekt, men gruppen som jobber med dette, mener det fortsatt er behov for å fortsette uttaket av sik.
En av landets få gjenværende storørretstammer lever i Bandak i Telemark og bruker Tokkeåi som gyteelv. Bestanden er fåtallig. Gytegroptellingene de siste årene viser noen titalls. Tokkeåi ble regulert på slutten av 1960-tallet. I løpet av 2018 skal konsesjonsvilkårene revideres. I denne forbindelsen har det utviklet seg et storauredrama uten sidestykke i norsk kraftkonsesjonsrevisjonshistorie (nytt norsk…
Også i vår holder jeg foredrag om ørretens norgeshistorie og planer og forventninger til årets fiskesesong, Den starter i midten av april og holder gjerne på i rykk og napp til begynnelsen av november. 27. februar – Gjøvik 360 grader Treningsstudio, Jernbaneveien 6, CC. kl. 17.30. Gratis inngang. 14. mars – Sandefjord.…
Per Arne Amundsen om Takvatnet og hva som hvilket suksessfaktorer som har ligget til grunn. Torsdag 20. februar sto tynningsfiske på dagsorden hos Lars og Lars kvelden i Reviret i Oslo. Per Arne Amundsen fra Universitetet i Tromsø fortalte om Takvatnet i Troms, hvor man på 1980-tallet i løpet av fem års intenst fiske på hundretusenvis…
fiskedama.com - fisk - vann - fornybar energi - miljø i skjønn forening 