RSF sitt 5-årige prosjekt «Ja til bærekraftig stamme» er fullført.

I 2014 la et ivrig og arbeidsomt styre i Ringerikes Sportsfiskere (RSF) en 5-årig plan for arbeidet med den unike storørretbestanden i Randselva/Tyrifjorden. Planen var to-delt: Kortsiktig (praktiske tiltak) og Langsiktig (påvirke myndigheter, politikere, holdninger). Jeg har fungert som prosjektleder i alle 5 årene 2015-2019. Det har vært utrolig interessant, til tider krevende og veldig morro! Prosjektet har blitt støttet med betydelige midler fra Miljødirektoratet, fra potten Generell Vassforvaltning, gjennom årlige søknader fra RSF.  Nå er prosjektet ved veis ende og min tid som prosjektleder fullført.  Prosjektet har vært svært vellykket ved at så nær som alle mål satt i 2014 er oppnådd:

  • Storørretbestanden i Randselva/Tyrifjorden ser ut til å ta seg opp gjennom naturlig reproduksjon, dvs umerka fisk i fangstene og ved gytefisktelling 2018 og 2019. Gytefisktelling vil fortsette årlig.
  • Storørret nasjonalt har fått et betydelig økt fokus. I 2019 fikk Miljødirektoratet i oppdrag fra Klima-og miljødepartementet om å sette ned et eget offentlig utvalg for storørret. Dette var etter initiativ fra RSF i 2015. Utvalget er godt igang og skal levere rapport i løpet av 2020.
  • Storørret – eller Storaure – har blitt nevnt i Statsbudsjettet de siste årene. Slettes ikke værst for en liten sportsfiskeforening!
  • Jeg tipper at Randselva får status som Nasjonalt storørretvassdrag ganske snart, På lik linje med nasjonale lakseelver/fjorder.

Mother-of-all-tiltak, og sannsynligvis det beste tiltaket av alle biotop- eller habitatsforbedrende tiltak for vassdraget, vil selvsagt være å fjerne Viuldemningen i sin helhet slik at elva føres tilbake til opprinnelig tilstand før 1958. Da vil fisken få tilgang til de gamle gyteplassene helt oppunder Askerudfoss. Og – ved gunstig vannføring – helt oppunder Løkkadammen. Kanskje helt til Randsfjorden dersom vilje og mot er tilstede! Hvem vet, nå som Miljødirektoratet graver i dybden rundt tidligere og pågående giftutslipp til elva og fjorden fra industriområdet på Viul, KAN ett resultat bli opprydning og full restaurering av Randselvas øvre deler. Det vil være gull for storørreten!

Takk for samarbeidet så langt!

Else Ravneberg
fiskedama

fiskeskinnet

Aksjon på Viuldemningen – Randselva

Fra avisa Ringerikes Blad –  6.sept.2019

Derfor malte noen en kjempe-saks på Viuldammen midt på natten

SLIK SER DEN UT NÅ: En svær saks pryder Viuldammen denne uken.
SLIK SER DEN UT NÅ:
En svær saks pryder Viuldammen denne uken. Foto: Skjermdump fra video

En svær hvit saks pryder Viuldammen. Handlingen er inspirert av hendelser i USA på 90-tallet. Ringerikskraft oppfatter det ikke som en aksjon, men har rutinemessig anmeldt saken til politiet.

Uvedkommende tok seg natt til mandag inn på Viuldammen, og malte en stor hvit saks på demningen. Den skal symbolisere at tiden er moden for å rive det gamle elvekraftverket.

Se video fra den nattlige aksjonen lenger nede i artikkelen!

– Store ting kan skje

Saksen ligner den som ble malt på en demning i elven Elwha i USA i 1990. Siste rest av denne demningen ble fjernet i mars 2012.

– Store ting kan skje hvis folk er utholdende. Hadde du spurt noen om fjerning av demning noe sted i USA i 1990, ville de ha fortalt at du er sprø, har biolog i Lower Elwha Klallam Tribe Mike McHenry tidligere sagt til Seattle Times.

Stammen tilskrives æren for å ha fått snøballen til å rulle på et tidspunkt der mange mente det var galskap å foreslå å fjerne en demning i USA.

– Lett å skjønne logikken

Ifølge dokumentarfilmskaper Lars Nilssen er det ikke en organisert gruppe som malte en saks på demningen. I et blogginnlegg på Lars&Lars.no skriver Nilssen at aksjonistene mener Tyrifjorden uten miljøgifter og en livskraftig storørretstamme er viktigere enn å bevare det gamle elvekraftverket.

SE AKSJONISTENES EGEN VIDEO HER:

Han skriver blant annet dette i blogginnlegget under tittelen «aksjon demning»:

– Det er lett å skjønne logikken til aksjonistene. Storørretene i Tyrifjorden, som kan bli over 15 kilo, bruker Randselva som gyte og oppvekstområder. For inntil få år siden besto gytebestanden av bare 40–80 individer. Da Viuldemningen ble bygget, sperret den storørretenes adgang til de mest attraktive gyteplassene sine, og 1,5 kilometer av elva ble lagt permanent under vann.

– Ingen aksjon

Ringerikskraft eier Viuldammen kraftverk sammen med Viulkraft.

– Dette er ikke noe vi hadde tenkt på før Jakt og Fiske kontaktet oss, sier Helge Bergstrøm som er produksjonssjef i Ringerikskraft til Ringerikes Blad.

Han forteller at de kommer til å fjerne saksen fra demningen, og at hendelsen rutinemessig er politianmeldt.

Dokumentarfilmskaper Lars Nilssen og Jakt og Fiske omtaler hendelsen som en aksjon. Den beskrivelsen deles ikke i kraftverket.

– Vi opplever ikke dette som en aksjon, sier Helge Bergstrøm.

– Oppgitthet og frustrasjon

Prosjektleder Else Ravneberg i Ringerike Sportsfiskere sier til Jakt og Fiske at det ikke er noen i foreningen som står bak hendelsen:

– Dette er en sterk markering av oppgitthet og frustrasjon. Storørreten i Tyrifjorden bruker Randselva som gyte- og oppvekstområder. Viuldammen sperrer ørretens adgang til den beste gytestrekningen.

Bergstrøm i Ringerikskraft sier de ikke mistenker sportsfiskere for å stå bak.

– Vi har veldig god dialog med dem, og kan ikke se at de skal ha gjort dette, sier han.

Det var nettstedet Lars&Lars.no og Jakt og Fiske som først omtalte saken.

Blir det slutt på kultivering av ville bestander?

Denne artikkelen fra forskning.no og peker på hvordan kultivering kan  ENDRE ville bestander. Tradisjonell produksjon og utsett av settefisk som de fleste kultiveringsanlegg driver med. Er biotoptiltak en bedre og mer varig/bærekraftig vei å gå for vassdrag med mulighet for naturlig gyting og oppvekst? Jeg tror det.

Stryking av hannfisk før tørrbefruktning. Foto – Else Ravneberg

Plommesekkyngel av storørret fra Randselva. Foto – Bjørn Smith

Giftig fisk i Tyrifjorden? fra Direkte Linje – Ringerikes Blad – idag

https://www.ringblad.no/direkte-linje/fisk/tyrifjorden/giftig-fisk-i-fjorden/s/5-45-824740

Prøver av sedimenter i Randselva og grunnen til det gamle fabrikkområdet på Viul viser urovekkende nivået av miljøgifter som kvikksølv og pre-/polyfluorerte forbindelser.

Mattilsynet og Miljødirektoratet har nylig gått ut med advarsel om å spise fisk (spesielt feit fisk) fra vassdraget.

HVEM skal påta seg ansvaret for å rydde opp i svineriet? Forrige eier – Huhtamaki Norway AS? (Brukte store mengder PFAS og kvikksølv i produksjon av pappemballasje med vannavstøtende overflate…) Nåværende eier Quasar Assets Norway AS? (som har/hadde planer om å starte datasenter i fabrikkbygningene på Viul og kjøpte hele greia i oktober 2018?)

Eller AS Viul Tresliperi som iflg Grunnbokutskrift på Kartverket.no solgte området til Quasar?

Hvem eier i så fall AS Viul Tresliperi? Er det ikke et kommunalt aksjeselskap, mon tro? Da har vel kommunene på eiersiden gjennom flere år også et ansvar for den omfattende, og pågående, forurensningen til Randselva og Tyrifjorden?

Vel, her bør politikerne (lokalt, regionalt og nasjonalt) våkne opp!!

Rydd opp i svineriet – én gang for all framtid.

 

RIPPING i Randselva – info fra www.cedren.no

Restaurering av bunnsubstrat med ripping:

Ripping er en effektiv metode til å restaurere gyteplasser og oppvekstområder for ungfisk i regulerte elver med egnet bunnsubstrat og sedimenttransport.

Utfordring
I regulerte elver er sedimentdynamikken ofte redusert. Større finsedimentandel og hardpakkete armeringslag er typisk. Dette fører ofte til dårlige gytehabitater, mindre skjul i elvebunnen, dårligere ungfiskhabitater og redusert ungfiskproduksjon.
Løsningen   I regulerte elver med grus eller rullestein i elvebunnen som er fortettet (armeringslag), sedimentert ned eller begrodd kan rensing av bunnforholdene være en effektiv måte å gjenskape gyteplasser eller skjul. I rammen av Cedren EnviDorr ble det utviklet en metode for å rense og harve elvebunnen.

img_20190430_112106901
Foto:  fiskedama Else Ravneberg.   Elvebånn i Randselva på Slee mai 2019.

Arbeidet gjennomføres med gravemaskin og «ripper».
Ripperen er en «stålklo» som opprinnelig er utviklet for å rive opp tele (teleripper). Gravemaskinen harver elvebunnen med å trekke ripperen gjennom elvebunnen. Dermed blir armeringslag løsnet, finsediment blir mobilisert og tatt av vannstrømmen, mens rullestein og grus blir liggende – med mye hulrom for fisken innimellom.

Bilderesultat for teleripper

Ved ripping etterlignes sedimentdynamikk ved naturlige flommer. I forsøk ble finsedimentet først og fremst transportert til rolige partier (kulper, innsjøer og elvemunnnig) der det var finsedimentbunn fra før og der det det ikke gjorde skade. Men, transport av finsediment bør evalueres og overvåkes når metoden skal anvendes. Ripping krever vedlikehold dersom ikke årsakene til sedimentering og gjengroing fjernes. I forsøk gjort i CEDREN forventes behov for gjentakelsesintervall på 10-20 år. Gjentakelsesintervaller og anvendbarhet av ripping er avhengig av elvemorfologi, sedimenttransport og vannføringsdynamikk. Vedlikeholdsbehovet er mindre i vassdrag med tilstrekkelig store flommer og lav transport av finpartikler (< 1mm), sand og fingrus samt lav eller ingen organisk forurensing.
Bruk  
Ripping er brukt i blant annet Aurlandselva, Frafjordelva, Tokkeåni, Apeltunelva, Steinvikbekken.

Potensial  
Vektet skjul i elvebunnen (som indikerer habitatforhold for ungfisk av laks og ørret, se CEDRENs håndbok for miljødesign i regulerte vassdrag) kunne mangdobles med metoden.

2017 – CEDREN-innovasjon RIPPING