Viuldemningen i overløp – med saks. Foto: Eilif Eckhoff
Litt av et kunstverk!
Svar
Aksjon på Viuldemningen – Randselva
Fra avisa Ringerikes Blad – 6.sept.2019
Derfor malte noen en kjempe-saks på Viuldammen midt på natten
En svær saks pryder Viuldammen denne uken. Foto: Skjermdump fra video
En svær hvit saks pryder Viuldammen. Handlingen er inspirert av hendelser i USA på 90-tallet. Ringerikskraft oppfatter det ikke som en aksjon, men har rutinemessig anmeldt saken til politiet.
Uvedkommende tok seg natt til mandag inn på Viuldammen, og malte en stor hvit saks på demningen. Den skal symbolisere at tiden er moden for å rive det gamle elvekraftverket.
Se video fra den nattlige aksjonen lenger nede i artikkelen!
– Store ting kan skje
Saksen ligner den som ble malt på en demning i elven Elwha i USA i 1990. Siste rest av denne demningen ble fjernet i mars 2012.
– Store ting kan skje hvis folk er utholdende. Hadde du spurt noen om fjerning av demning noe sted i USA i 1990, ville de ha fortalt at du er sprø, har biolog i Lower Elwha Klallam Tribe Mike McHenry tidligere sagt til Seattle Times.
Stammen tilskrives æren for å ha fått snøballen til å rulle på et tidspunkt der mange mente det var galskap å foreslå å fjerne en demning i USA.
– Lett å skjønne logikken
Ifølge dokumentarfilmskaper Lars Nilssen er det ikke en organisert gruppe som malte en saks på demningen. I et blogginnlegg på Lars&Lars.no skriver Nilssen at aksjonistene mener Tyrifjorden uten miljøgifter og en livskraftig storørretstamme er viktigere enn å bevare det gamle elvekraftverket.
SE AKSJONISTENES EGEN VIDEO HER:
Han skriver blant annet dette i blogginnlegget under tittelen «aksjon demning»:
– Det er lett å skjønne logikken til aksjonistene. Storørretene i Tyrifjorden, som kan bli over 15 kilo, bruker Randselva som gyte og oppvekstområder. For inntil få år siden besto gytebestanden av bare 40–80 individer. Da Viuldemningen ble bygget, sperret den storørretenes adgang til de mest attraktive gyteplassene sine, og 1,5 kilometer av elva ble lagt permanent under vann.
– Ingen aksjon
Ringerikskraft eier Viuldammen kraftverk sammen med Viulkraft.
– Dette er ikke noe vi hadde tenkt på før Jakt og Fiske kontaktet oss, sier Helge Bergstrøm som er produksjonssjef i Ringerikskraft til Ringerikes Blad.
Han forteller at de kommer til å fjerne saksen fra demningen, og at hendelsen rutinemessig er politianmeldt.
Dokumentarfilmskaper Lars Nilssen og Jakt og Fiske omtaler hendelsen som en aksjon. Den beskrivelsen deles ikke i kraftverket.
– Vi opplever ikke dette som en aksjon, sier Helge Bergstrøm.
– Oppgitthet og frustrasjon
Prosjektleder Else Ravneberg i Ringerike Sportsfiskere sier til Jakt og Fiske at det ikke er noen i foreningen som står bak hendelsen:
– Dette er en sterk markering av oppgitthet og frustrasjon. Storørreten i Tyrifjorden bruker Randselva som gyte- og oppvekstområder. Viuldammen sperrer ørretens adgang til den beste gytestrekningen.
Bergstrøm i Ringerikskraft sier de ikke mistenker sportsfiskere for å stå bak.
– Vi har veldig god dialog med dem, og kan ikke se at de skal ha gjort dette, sier han.
Det var nettstedet Lars&Lars.no og Jakt og Fiske som først omtalte saken.
Vakkert, vakkert… Og så veldig sant.
Miljøgifter til Randselva – utrolig at det ikke settes inn tiltak STRAKS, men så har forurensningen pågått i 50 år allerede…
Blir det slutt på kultivering av ville bestander?
Denne artikkelen fra forskning.no og peker på hvordan kultivering kan ENDRE ville bestander. Tradisjonell produksjon og utsett av settefisk som de fleste kultiveringsanlegg driver med. Er biotoptiltak en bedre og mer varig/bærekraftig vei å gå for vassdrag med mulighet for naturlig gyting og oppvekst? Jeg tror det.
Stryking av hannfisk før tørrbefruktning. Foto – Else Ravneberg
Plommesekkyngel av storørret fra Randselva. Foto – Bjørn Smith
Er i DAGBLADET idag gitt – og i godt selskap! Miljøgiftskandale i Tyrifjorden med elver.
Giftig fisk i Tyrifjorden? fra Direkte Linje – Ringerikes Blad – idag
https://www.ringblad.no/direkte-linje/fisk/tyrifjorden/giftig-fisk-i-fjorden/s/5-45-824740
Prøver av sedimenter i Randselva og grunnen til det gamle fabrikkområdet på Viul viser urovekkende nivået av miljøgifter som kvikksølv og pre-/polyfluorerte forbindelser.
Mattilsynet og Miljødirektoratet har nylig gått ut med advarsel om å spise fisk (spesielt feit fisk) fra vassdraget.
HVEM skal påta seg ansvaret for å rydde opp i svineriet? Forrige eier – Huhtamaki Norway AS? (Brukte store mengder PFAS og kvikksølv i produksjon av pappemballasje med vannavstøtende overflate…) Nåværende eier Quasar Assets Norway AS? (som har/hadde planer om å starte datasenter i fabrikkbygningene på Viul og kjøpte hele greia i oktober 2018?)
Eller AS Viul Tresliperi som iflg Grunnbokutskrift på Kartverket.no solgte området til Quasar?
Hvem eier i så fall AS Viul Tresliperi? Er det ikke et kommunalt aksjeselskap, mon tro? Da har vel kommunene på eiersiden gjennom flere år også et ansvar for den omfattende, og pågående, forurensningen til Randselva og Tyrifjorden?
Vel, her bør politikerne (lokalt, regionalt og nasjonalt) våkne opp!!
Rydd opp i svineriet – én gang for all framtid.
Gytefisktelling i Randselva – 2018
Filmet av dykkere fra NORCONSULT
Tyrifjorden vannområde fikk gjennomført gytefisktelling av storørret i Randselva – oktober 2018. En av dykkerne filmet et strekke. Flott gytefisk, noen småfisk og en vakker gjedde (må være lov å si det!)
Film: NORCONSULT – tillatelse gitt til fiskedama Else Ravneberg
RIPPING i Randselva – info fra www.cedren.no
Restaurering av bunnsubstrat med ripping:
Ripping er en effektiv metode til å restaurere gyteplasser og oppvekstområder for ungfisk i regulerte elver med egnet bunnsubstrat og sedimenttransport.
Utfordring
I regulerte elver er sedimentdynamikken ofte redusert. Større finsedimentandel og hardpakkete armeringslag er typisk. Dette fører ofte til dårlige gytehabitater, mindre skjul i elvebunnen, dårligere ungfiskhabitater og redusert ungfiskproduksjon.
Løsningen I regulerte elver med grus eller rullestein i elvebunnen som er fortettet (armeringslag), sedimentert ned eller begrodd kan rensing av bunnforholdene være en effektiv måte å gjenskape gyteplasser eller skjul. I rammen av Cedren EnviDorr ble det utviklet en metode for å rense og harve elvebunnen.
Foto: fiskedama Else Ravneberg. Elvebånn i Randselva på Slee mai 2019.
Arbeidet gjennomføres med gravemaskin og «ripper».
Ripperen er en «stålklo» som opprinnelig er utviklet for å rive opp tele (teleripper). Gravemaskinen harver elvebunnen med å trekke ripperen gjennom elvebunnen. Dermed blir armeringslag løsnet, finsediment blir mobilisert og tatt av vannstrømmen, mens rullestein og grus blir liggende – med mye hulrom for fisken innimellom.
Ved ripping etterlignes sedimentdynamikk ved naturlige flommer. I forsøk ble finsedimentet først og fremst transportert til rolige partier (kulper, innsjøer og elvemunnnig) der det var finsedimentbunn fra før og der det det ikke gjorde skade. Men, transport av finsediment bør evalueres og overvåkes når metoden skal anvendes. Ripping krever vedlikehold dersom ikke årsakene til sedimentering og gjengroing fjernes. I forsøk gjort i CEDREN forventes behov for gjentakelsesintervall på 10-20 år. Gjentakelsesintervaller og anvendbarhet av ripping er avhengig av elvemorfologi, sedimenttransport og vannføringsdynamikk. Vedlikeholdsbehovet er mindre i vassdrag med tilstrekkelig store flommer og lav transport av finpartikler (< 1mm), sand og fingrus samt lav eller ingen organisk forurensing.
Bruk
Ripping er brukt i blant annet Aurlandselva, Frafjordelva, Tokkeåni, Apeltunelva, Steinvikbekken.
Potensial
Vektet skjul i elvebunnen (som indikerer habitatforhold for ungfisk av laks og ørret, se CEDRENs håndbok for miljødesign i regulerte vassdrag) kunne mangdobles med metoden.
2017 – CEDREN-innovasjon RIPPING
Foredrag 23.januar 2017 – fisket etter storørret og -røye i Randsfjorden etter 10 år med tynningsfiske (sik).
Hyret inn av Randsfjord Grunneierforening til å snakke om foredelene av tynningsfiske på sik i Randsfjorden. Startet i 2007 etter NIVA fastslo at sik-bestanden i fjorden var forgubbet og overbefolket. Mye liten og mager sik; mye gjeddemark. Pr. 2016 var bestanden kommet opp på nivå med «gamle dager» da det fortsatt var noe kommersielt fiske etter sik i Randsfjorden. Resultater etter 10 år viser:
- betydelig mer «stor» storørret.
- betydelig raskere mellom hver fangst ved trolling spesielt.
- betydelig bedring av k-faktor på siken – «3 fisk per kilo».
Bakgrunnen for at man startet med slikt tynningsfiske var for å få ned bestanden av sik slik at den kunne få større gjennomsnittsvekt og ha mindre parasitter i seg.
Det er i perioden 2007 til 2013 tatt opp 135 tonn sik fra Randsfjorden, og tynningsfiske har gitt bedre resultater når det gjelder omfanget av parasitter og gjennomsnittsvekt, men gruppen som jobber med dette, mener det fortsatt er behov for å fortsette uttaket av sik.
